Hirdskrå og eldre norske hoffretter
Hirdskråen var et lovverk som inneholdt regler for kongens hird. Loven ble gitt av kong Magnus Lagabøte og trådte i kraft en gang på midten av 1270-tallet.
Kongens hird eller kongshirden var i sin begynnelse en liten gruppe mennesker som fulgte kongen i det daglige. De fungerte som livvakter, og som kongens personlige militære styrke. Etter hvert gjennom 1100 og 1200-tallet økte hirden i omfang, og fikk flere oppgaver utover det militære. Gradvis utviklet de seg til et forvaltningsapparat, der medlemmene av hirden fikk embeter i kongens sentraladministrasjon, samt hadde som oppgave å bistå de lokale tjenestemennene i distriktet med å fremme kongens interesse. For å bli medlem av hirden måtte det sverges troskapsed til kongen, og gjennomføres en håndtaksseremoni. Det er av denne seremonien hirden har fått kallenavnet, «de håndgagne menn».
Det er usikkert hvilke lovregler som gjaldt for hirden før Hirdskråen ble skrevet. Ifølge sagalitteraturen skal Olav den Hellige, og senere Olav Kyrre være de første kongene til å gi regler for hirden. Senere skulle så Kong Sverre utgi den første Hirdskråen. I dag er det likevel bare Lagabøtes Hirdskrå som har overlevd i form av skriftlige kilder. De tidligere lovene er tapt i tiden.
Det er ikke mulig å fastslå et eksakt tidspunkt for når loven gikk ut av funksjon. Det er likevel slik at hirden som det statsforvaltningsapparatet det utviklet seg til å bli, mistet sin funksjon gradvis i årene etter Kong Håkon 5 Magnusson døde. Etter hans død ble det norske statsstyret gradvis underlagt Sverige og Danmark, før Norge etter hvert gikk inn i en union med Danmark i 1380. Dette resulterte i at kongen utover 1300-tallet oppholdt seg langt mindre i Norge. Dermed forsvant behovet for en egen norsk hird. Hirden og dets forvaltningssystem mistet derfor sin betydning og innflytelse.
Kilder
- Knut Helle (1974): Norge blir en stat 1130-1319 (3). Universitetsforlaget.
- Steinar Imsen (2000): Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn (1). Riksarkivet.