Skrivere og illuminatores

Stefan Andreas Drechsler

Selv om det ikke noe sted i primærkildene nevnes som produksjonssteder, er det generelt akseptert at Bergen hadde flere skrivestuer hvor rettstekster ble skrevet og hvor det fantes relaterte arkiver i middelalderen. De fleste av disse var mest sannsynlig situert i klostrene, først og fremst benediktinerklostrene Munkeliv og Nonneseter, erkebiskopens residens, samt i de ulike kirkene og administrasjonssentrene knyttet til kongens residens på Holmen, der også biskopen hadde sitt sete. Følgelig er det sannsynlig at de fleste skrivere var tilknyttet disse institusjonene, og hadde dermed også ansvar for andre offisielle tekster, som for eksempel diplomer og privilegier. Videre er det kjent flere tilfeller der skrivere av norske rettshåndskrifter også skrev tekster fra (oversatt) europeisk litteratur, så deres yrke var tydeligvis ikke begrenset til kun juridiske tekster. Likevel er det ikke kjent med sikkerhet Bergenske skriver eller illuminatører ved navn som har skrevet et rettshåndskrift på folkespråket, selv om det finnes flere antydninger. For eksempel nevner den daværende biskopen av Bergen, Hákon Erlingsson, i 1338 en islandsk illuminatør ved navn Þórarinn Eiríksson, med sidenavn "maleren" (penturr) i et brev, men det er usikkert hva Þórarinn hadde malt i Bergen i sin tid.

Både på Island og i Norge er det blant alle bevarte manuskripter de rettskodeksene som inneholder de mest tallrike og komplekse bokmaleriene fra middelalderen, og det er sannsynlig at det ble utarbeidet spesielle motivkataloger for å innlede de enkelte kapitlene i de mest kopierte rettstekstene, slik som Landsloven, Byloven, og de islandske rettstekstene Jónsbók og biskop Árnis kirkelov. Når det gjelder middelalderens Bergen, er det kanskje mest kjente eksemplet Codex Reenhielmianus (Mh 15), også kalt Lundarbók, som antakelig ble skrevet og illuminert i Bergen rundt 1304–20, kanskje av én og samme person. Man antar at Lundarbók ble skrevet for biskopen av Bergen, Árni Sigurðsson, frem til hans død i 1314, og fullført seks år senere.