Bylovens språk i diakroni

Byloven har fulgt det norske språket gjennom flere historiske faser. Teksten ble opprinnelig skrevet på gammelnorsk, og ble på 1500-tallet oversatt til dansk, mens det finnes flere nyere oversettelser til mer moderne norsk.

I tidene etter middelalderen har folk alltid opplevd språket i de gamle lovene som vanskelig, og beklaget at så få kan lese det. I 1830 ble det trykt et brev i Morgenbladet (med henvisning til utgivelsen i 1828 av Specimen Diplomatarii Norvagici – Prøve af et Norsk Diplomatarium av Gregers Lundh), der det ble nevnt at når det gjelder «vort udmærkede Oldsprog», er det bare svært få som kan lese det.

Det gammelnorske språket som byloven opprinnelig ble skrevet på, ville sannsynligvis vært vanskelig å lese for de fleste nordmenn og dansker etter middelalderens slutt. Byloven ble skrevet på norrønt, nærmere bestemt gammelnorsk, og dette var språkformen som ble brukt i Norge fra rundt 700 til 1350, og som er bevart både i runer og manuskripter. Når en mer moderne leser møter det gammelnorske språket i byloven, møter vedkommende ikke bare utfordringer knyttet til språkforskjellene (siden gammelnorsk er et bøyningsspråk), men også til den håndskrevne skriften, som var vanskelig å lese.

Fra midten av 1300-tallet kaller vi denne språkformen mellomnorsk. Begynnelsen av denne perioden er preget av svartedauden, og den avsluttes med den protestantiske reformasjonen i 1536. Som navnet tilsier, er dette en overgangsperiode mellom gammelnorsk og samtidsnorsk. Språket er hovedsakelig bevart i dokumenter, brev og lovtekster. I løpet av denne perioden forsvant det meste av bøyningssystemet fra norsk. Dansk begynte å bli brukt som skriftspråk i Norge på slutten av middelalderen på grunn av politiske forhold, mens gammelnorsk begynte å utvikle seg til de moderne norske dialektene.

I 1536 går vi inn i den perioden vi kjenner som moderne norsk. I de første århundrene av den moderne norske perioden ble imidlertid dansk brukt som skriftspråk i Norge, og perioden 1536–1814 er kjent som «Dansketiden». Det er derfor ingen tilfeldighet at det er fra rundt midten av 1500-tallet at de danske oversettelsene av norsk lovmateriale begynner å dukke opp i store mengder; dette omfatter Landsloven, bylovene og rettebøter som ble vedtatt gjennom århundrene.

Kilder

• Nesse, Agnete, red. 2018. Norsk språkhistorie IV. Tidslinjer. Bd 2. Novus.
• Nordbø, Børge; Thorvaldsen, Bernt Ø.: Norsk språkhistorie i Store norske leksikon på snl.no. Henta 1 August 2026 frå https://snl.no/norsk_spr%C3%A5khistorie