De danske oversettelsene
Selv om byloven trådte i kraft i Bergen i 1276 i middelalderen, finnes det både en rekke postmiddelalderske manuskripter som inneholder byloven på gammelnorsk og en rekke senere oversettelser av byloven til dansk. Hvorfor ble middelalderske norske lovtekster oversatt til dansk? I løpet av bylovens og Landslovens lange levetid inngikk Norge en union med Danmark, og dansk ble i tidlig nyere tid brukt som forvaltningsspråk i Norge. De danske forvalterne, og kanskje også noen nordmenn, slet med det gammelnorske språket i lovsamlingene, og derfor ble lover som byloven og Landsloven oversatt til dansk.
Det finnes 18 bevarte manuskripter der vi finner byloven oversatt til dansk. En rekke av disse oversettelsene stammer fra før 1600, noe som tyder på at byloven fortsatt var i aktiv bruk på 1500-tallet. Mens Landsloven ble trykt i en statlig finansiert dansk oversettelse i 1604, skjedde ikke dette med bylov. Mange av manuskriptene som inneholder byloven, inneholder også en oversettelse av Landsloven, noe som tyder på at brukerne av manuskriptene hadde behov for å konsultere, og muligens sammenligne, begge tekstene. På den annen side inneholder noen manuskripter kun en oversettelse av byloven, noe som viser at byloven sirkulerte som en selvstendig tekst på 1500-tallet. Kildeteksten til de fleste oversettelsene er kjent. Dette betyr at vi vet hvilket gammelnorsk manuskript skribenten oversatte fra. Noen ganger kjenner vi til og med navnet på skribenten, som sannsynligvis også var oversetteren av teksten. En slik skribent er Morten Nilssøn.
Morten Nilssøn var aktiv i rettslige kretser på 1500-tallet. Blant andre stillinger han hadde, var han byskriver i Bergen 1588–1590, deretter lagmann i Stavanger fra 1590 til sin død i 1601. Han er viktig på grunn av det store antallet juridiske manuskripter han etterlot seg. I et av manuskriptene hans, Ms. 507 fra Nasjonalbiblioteket i Oslo, fra slutten av 1500-tallet, finner vi for eksempel den eneste bevarte versjonen av byloven for Stavanger både på gammelnorsk og i dansk oversettelse. Disse er presentert som oversettelser i parallelle kolonner, med den gammelnorske versjonen til venstre og den danske oversettelsen til høyre. Vi vet ikke hvor den gammelnorske versjonen ble kopiert fra.
Kilder
- Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, Marit Aamodt Nielsen, og Magnus Rindal, red. 2023. Magnus Håkonsson Lagabøtes Bylov og Farmannslov. NB Kilder, 16:1. Nasjonalbiblioteket. https://www.bokselskap.no/boker/bylov/tittelside
- NB Ms. 507: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_188279