Kongespeilet og andre litterære verk

I Bergen på 1200-tallet vokste det frem en ny moralsk og juridisk forståelse av bylivet, ikke bare gjennom lovbestemmelser, men også gjennom nye former for folkelig, ofte oversatt litteratur. Generelt sett var Bergen på den tiden i Skandinavia kanskje den viktigste byen for populærlitteratur knyttet til kongshoffet, kirken og bylivet, både når det gjaldt oversettelse av utenlandske verk som Sagaen om Didrik av Bern og ulike andre europeiske ridderasagaer, i tillegg til deler av kongesagaene – et mulig eksempel er den berømte Fagrskinna-samlingen fra omtrent 1220. Men det ble også skrevet nye former av didaktiske tekster. Det kanskje viktigste verket i denne sammenhengen er det pedagogisk-filosofiske Kongespeilet, som sannsynligvis ble fullført rundt 1250 og skrevet i Bergen. Kongespeilet tilhører en europeisk tradisjon av såkalte fyrstespeil som først og fremst ble skrevet som opplæring for prinser og de høyeste delene av aristokratiet. Det norske Kongespeilet beskriver, hovedsakelig i form av en antikkinspirert dialog mellom en konge og hans sønn, viktige aspekter ved en korrekt moralsk og praktisk forståelse av kjøpmannsyrket, og i et annet kapittel om kongen og hans hird. I dette kapitlet er flere aspekter ved europeisk-inspirert kongeideologi og kristen teologi tatt opp som også fant veien inn i både byloven og Landsloven. Eksempler er en ny tronfølge lov, den so-kalte læren om de to sverd, som forteller om forholdet mellom den geistlige og den verdslige makt, og Guds fire døtre, som forteller om dygdene miskunn, rettferd, fred og sanning, og som symboliserer den rettferdige balansen i Guds skaperverk og dom.

Når det gjelder livet i byene, er det først og fremst det første kapitlet om kjøpmannen i Kongespeilet som forteller oss mest om det internasjonale aspektet ved handelen og livet i Bergen på 1200-tallet, omtrent tjuefem år før byloven ble innført, samt praktiske og moralske aspekter ved seiling til de nordiske utkantene, som var nært knyttet til Bergen på grunn av handelen. De fleste andre litterære verk på folkespråket som skildrer livet i Bergen, er kongesagaer, men disse forteller ofte om hendelser som fant sted lenge før byloven ble vedtatt i 1276. Imidlertid inneholder sagaen om Hákon Hákonarson fra 1265 og den (fragmenterte) sagaen om hans sønn, Magnús Lagabøte fra omtrent 1280, svært detaljerte beskrivelser av livet, handelen og krigføringen i og rundt Bergen, og ble mye brukt av historikere for å beskrive livet i Bergen i den tiden byloven av 1276 ble utarbeidet og innført.