Kongens plass i Byloven

Byloven fra 1276 ble fremlagt på initiativ fra kongen og ble ikke forhandlet frem med bybefolkningen, selv om loven regulerte deres liv. Kongens rolle kommer tydeligst frem i prologen (som er svært lik den i Landsloven).

Lovgivning ga autoritet og var et viktig maktsymbol. Med byloven og Landsloven etablerte kongen seg som en likeverdig makthaver i forhold til den kirkelige makten, og som en som hentet sin makt fra Gud. I prologen til byloven heter det at kongen har gudegitt myndighet over verdslige saker, mens biskopen har myndighet over åndelige saker; noen ganger er handlinger ulovlige i begge jurisdiksjoner, for eksempel når kvinner blir bortført eller tatt som krigsbytte «i strid med Guds og menneskers lover».

Magnus fremstilles som lovens kilde, og han påtar seg personlig ansvar for loven. Dette kommer til uttrykk ved at prologen til byloven er skrevet i hans stemme, noe som gir den autoritet. Selv om både Gud og kongen nevnes hyppig gjennom hele byloven, er det kongen som pålegges bøter ved lovbrudd, og det er i denne sammenheng at kongen oftest nevnes i byloven. De som har verdslig rettsmyndighet, fungerer som kongens representanter, mens Jesus Kristus omtales som «konge over alle konger». Byloven fastsetter også hvem som skal være konge i fremtiden i henhold til arvefølgen.

Selv om kongen i byloven fremstilles som den som har den overordnede kontrollen over den verdslige loven, sies det at viktige beslutninger skal bli tatt etter råd fra «gode menn» eller «de beste blant mennene», noe som tyder på at det rundt kongen fantes en større krets av menn med juridisk kunnskap. Kongen har imidlertid rett til å sette seg over reglene i byloven, siden byloven kan fastsette en straff, vanligvis en bot, «med mindre kongen synes noe annet er rettere» (Robberstad s. 22), eller på annen måte endre eller ikke følge en regel i byloven: «for den skal ingen bryte uten kongen selv synes noe annet er sandere, for han er satt over loven» (Robberstad s. 42). På denne måten fremstilles kongen som en aktiv deltaker i rettsavgjørelser.

Kilder

• Robberstad, Knut, red. 1923. Magnus Lagabøters bylov. Cammermeyers.