Trykte utgaver

Det finnes trykte utgaver av bylovene både på originalspråket og i oversettelse.

De første trykte oversettelsene av bylovene ble utført av Hans Paus (1710–1770), en norsk jurist og historiker. Han utga sitt tobindsverk Samlinger af gamle norske Love i 1751–1752 i København. Dette verket inneholder de første trykte oversettelsene av bylovene. I bind 1 (1751) finnes hans danske oversettelse av Bergens bylov (basert på AM 322 fol.), og i bind 2 (1752) hans oversettelse av Nidaros bylov.

Den første trykte utgaven av byloven som inneholdt gammelnorsk, kom ut i 1829, trykt av Brummers forlag i København og redigert av Gregers Fougner Lundh (1786–1836). Denne utgaven inneholder teksten både på gammelnorsk og i dansk oversettelse, mens innledningen og kommentarene er på dansk. Lundhs arbeid i danske arkiver førte også til senere utgivelser av sentrale verk innen middelalderens norske rett, som Diplomatarium Norvegicum (fra 1848) og Norges Gamle Love (fra 1846).

I 1848 ble det utgitt en ny utgave av byloven i bind 2 av Norges Gamle Love, redigert av Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch. Deres forberedende arbeid er bevart i manuskriptet NB Ms 4to 689 (fra 1834–1836). Som redaktørene av den nyeste utgaven av byloven fra 2023 påpeker, er mange av variantene i manuskriptene til byloven ikke trykt i Norges Gamle Love.

De neste oversettelsene av byloven kom ikke før på 1900-tallet, begge utført av Knut Robberstad (1899–1981), professor i rettsvitenskap. I 1923 publiserte Robberstad en oversettelse av byloven og farmannsloven til riksmål, men inkluderte ikke de delene av byloven som den har til felles med Landsloven. Dette ble fulgt opp i 1963 med en oversettelse av deler av byloven og farmannsloven til nynorsk i bind 6 av Den norrøne litteraturen, selv om bare ett kapittel av byloven er inkludert. På 1980-tallet publiserte Trygve Aunaas og Grethe Authén Blom utdrag fra GkS 3262 4to, et manuskript fra 1576 som inneholder en av de to eneste bevarte fullstendige versjonene av byloven.

I 2023 kom en ny utgave av byloven ut, Magnus Håkonsson Lagabøtes bylov og farmannslov, redigert av Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, Marit Aamodt Nielsen og Magnus Rindal, og utgitt av Nasjonalbiblioteket i Oslo. Med «Farmannalov» inkludert og et fullstendig variantapparat er dette nå standardutgaven av byloven på gammelnorsk. I 2026 utga Magnus Rindal en ny oversettelse av byloven, med gammelnorsk og nynorsk side om side.

Kilder

• Blom, Grethe Authé, og Trygve Aunaas, red. 198u. Magnus Lagabøters bylov: utsnitt av lovbok fra 1576. Sentrum bok- og aksidenstrykkeri publisher.
• Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, Marit Aamodt Nielsen, og Magnus Rindal, red. 2023. Magnus Håkonsson Lagabøtes Bylov Og Farmannslov. NB Kilder, 16:1. Nasjonalbiblioteket. https://www.bokselskap.no/boker/bylov/tittelside
• Lundh, Gregers Fougner. 1829. Bergens gamle Bylov: Efter Membran-Codices med Indledning, Oversættelse og Anmærkninger. Brummers.
• Munch, P. A., og Rudolph Keyser. 1848. Norges Gamle Love Indtil 1387. Lovgivningen under Kong Magnus Haakonssøns Regjeringstid Fra 1263 Til 1280, Tilligemed et Supplement Til Første Bind. Bd 2. Christiania. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808047
• Paus, Hans. 1751. Samling Av Gamle Norske Love. Bd 1. Kiøbenhavn.
• Paus, Hans. 1752. Samling Av Gamle Norske Love. Bd 2. Kiøbenhavn.
• Rindal, Magnus, red. 2026. Magnus Lagabøtes bylov og farmannslov: og rettarbøter til bylova 1282–1320. Nasjonalbiblioteket.
• Robberstad, Knut, red. 1923. Magnus Lagabøters bylov. Cammermeyers.
• Robberstad, Knut. 1963. ‘Or Magnus Lagabøtes Bylov (1276)’. I Den Norrøne Litteraturen, Hallvard Magerøy, Odd Nordland, og Per Tylden (red.), bd 6. Det norske Samlaget.