Offentlige bygg hvor byen styres fra

Maria Gildeskåle og Mariakirkegården

I følge Byloven skulle bylagtinget hvert år i januar komme sammen i Mariagildets gildeskåle ved Mariakirken. Ruinen av en steinbygning som i dag ligger mellom Mariakirken og Bryggens Museum er tolket som rester av denne gildeskålen eller gildestuen. Den 8,4 x 10,0 store bygningen kan på arkeologisk grunnlag sies å være oppført etter bybrannen i 1248 med to rom i første etasje. På grunn av de relativt tynne murene kan en overteasje ha vært i tre, kanskje utformet med ett stort forsamlingsrom som også bylagtinget kunne benytte.

Bytinget eller bymøtet skulle møtes på Mariakirkens kirkegård, altså like ved gildeskålen.

Stemnestova på Breidaallmenningen

Som følge av Byloven ble det snart behov for et eget bygg for byrådets administreringen av byen, ikke minst i forbindelse med domsavsigelser. Steinstova eller stemnestova på Breidaalmenning er ikke nevnt i selve Byloven men først omtalt i 1315. Ruinen av en stor steinbygning (”Vinkjelleren”) under det nåværende parkeringshuset Rosentrantzgaten 4, ved nedre del av nåværende Nikolaikirkealmenning, er tolket som bygningsrester av dette Bergens rådhus utover i middealderen. Stemnestova lå da i hjertet av middelalderbyen, midt i det daværende bryggen-området. Ut fra murkarakteren synes steinbygningen å være påbegynt på slutten av 1200-tallet, trolig som en følge av Byloven. Den 11, 5 m. brede og noe mer enn 28 m. lange bygningen har hatt samme orientering som bryggegårdene ellers, med gavlen i retning Vågen og med byens torg liggende i fremkant, dokumentert i 1430-årene. Første etasje i bygningen har gjennom store deler av byggets funksjonsperiode vært vinkjeller, et serveringssted for vin, som byrådet hadde kongelig monopol på. Men der var også to fengselshull (celler) knyttet opp mot byrådets jurisdiksjonrett. Overetasjen på bygget har også vært i stein. Her var trolig byadministrasjonen lokalisert, men en tanke har også vært at denne lå i en egen bygning like bak vinkjelleren.

Rådhuset med byens administrasjon ble i 1558 flyttet til Vågsbunen og til nåværende Gamle Rådhus.

Nikolaikirken

Nikolaikirken var særlig knyttet til byen og byens administrasjon.

Kirken lå øverst på sydsiden av dagens Nikolaikirkealmenning og like nedenfor Forstandersmauet 4. Den skal være grunnlagt av kong Eystein Magnusson tidlig på 1100-tallet og er nevnt flere ganger fra 1160 og utover. Kirken har vært i stein og med et kraftig vesttårn (se Scholeusstikket).

Byloven knytter Nikolaikirken til vekterordningen. To menn skulle hver natt holde vakt i kirkens tårn og ringe med klokken ved brann eller ved fiendeangrep. Ildslukkingsklokken skulle hver kveld varsle når tiden var der for at ilden skulle dekkes til. Når lagtinget skulle settes og lagmannen gikk til tinget med lovboken, da skulle det også ringes med ildslukkingsklokken, og denne skulle bare benyttes til dette eller til varsling av brann så lenge tinget varte.

Etter at Stemnestova og torget kom til, lå Nikolaikirken i en akse mellom de tre elementene bykirke, rådhus og handelstorg.